Velkommen til Malta-Ferie - Norges største reiseguide til Malta
Malta - Middelhavets juvel
Vår lokalkunnskap - din garanti
Etter å ha gjennomført misjonsreiser til Kreta, Lilleasia, Makedonia og Hellas, innledet Paulus i år 52 sin tredje reise, som endte i Jerusalem. Her ble han fengslet av jødene og satt i fangenskap i to år. Som romersk statsborger hadde han rett til å tale sin sak direkte for keiseren i Roma, og det ville Paulus gjøre. Paulus var lenket sammen med Lukas i skipet som skulle frakte dem til Roma.
Underveis kom skipet inn i en sterk storm, og skipet ble kastet frem og tilbake i bølgene i 14 dager. En natt kom de til et sted, som antagelig er det nåværende Qawra Point. Der kastet de anker for å unngå å bli kastet i land. Når det ble lyst seilte de videre mot vinden mot nåværende Paulusbukten og gikk på et skjær, som er kjent som Tal-Ghazzini. Sagnet som sier at strandingsstedet er øya St. Paul, er en ny romantisk oppfinnelse.
Lukas beskriver begivenhetene i Apostlenes Gjerninger, kapitlene 27 og 28.
Apg 28, 1 - 10:
”Da vi var reddet, fikk vi greie på at øya hette Malta.
Innbyggerne der var svært hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det regnet, og det var kaldt. Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en orm ut på grunn av heten, og den bet seg fast i hånden hans. Da innbyggerne så ormen henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: "Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet." Men Paulus ristet ormen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det. De ventet bare at han skulle hovne opp eller straks falle død om.
Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.
I nærheten av dette stedet lå det et gods som den fremste mannen på øya eide, han hette Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager. Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba og la sine hender på ham og helbredet ham. Etter dette kom også de andre på øya som var syke, og de ble helbredet. De gjorde stor ære på oss, og da vi reiste, forsynte de oss med det vi trengte.”
Dette skjedde i år 60. Og med Paulus kom kristendommen til Malta sammen med evangelisten Lukas.
Etter noen måneder seilte de videre mot Roma, men Malta ble aldri det samme igjen. Paulus hadde fått omvendt hele landet. Også Gozo, selv om han
aldri kom dit. Men de hadde hørt ham da han talte i Mellieha. Den velstående mannen som nevnes i Bibelen, Publius, var den romerske stattholderen. Han ble døpt av Paulus og ble den første kristne biskopen på Malta.
I den katolske verden er Lukas malernes og billedhoggernes skytshelgen, mens Paulus ble Maltas spesielle helgen. Og hele denne historien har alle - især Malta - holdt seg til i nærmere 2000 år.
Men i 1988 påsto den tyske historikeren Heinz Warnecke fra Bremen i en doktordis-putas at Det nye testamente tok feil. Paulus og Lukas hadde ikke strandet på Malta, men på den greske øya Kephallinia som ligger godt og vel 100 km sør for ferieøya Korfu. Warnecke bygger sin påstand på at Malta i oldtiden kaltes Melita, mens en klippe på øya Kephallinia het Melete. Flere hundre års feilaktige bibeloversettelser hadde urettmessig gitt Malta æren for den store begivenheten.
Et av hans argumenter er at det aldri har vært giftslanger på Malta, Paulus kunne ikke blitt bitt av en slange! Forskeren mener også at diverse opplysninger om vanndybde på strandingsstedet og årstidens vær peker i retning av at det må være snakk om den greske klippen som i dag bærer navnet Agrostoll.
Evangelisten Lukas
... sies å ha etterlatt seg et par kunstverker på Malta. Et av dem er Madonnabildet som er malt direkte på fjellveggen i helligdommen i Mellieha. Han var ikke bare legeutdannet og en god amatørmaler. Han var også en stor skribent og blant annet forfatter av Lukasevangeliet.
Tyskeren ble ikke populær på Malta. Det var jo litt av en bombe, for mye på Malta er basert på denne begivenheten. Malteserne holder derfor fast på sin versjon. De mener at det har vært slanger på Malta, og det kan bevises fordi det er funnet tegnede slangeøyne i St. Pauls grotte i Mdina. Dessuten fant man i 1962 et anker i St. Paul's Bay, som må stamme fra det forliste skipet. Det passer ganske nøyaktig til den typen skip som var alminnelige for 2000 år siden. Ankeret kan ses på Nasjonalmuseet i Valletta.
Arkeologiske utgravninger i San Milqghi, beviser uten tvil at Paulus strandet på Malta.