I juni og oktober er temperaturen mer lik sommertemperaturen her hjemme, og det er litt færre turister og bedre plass overalt.
Malta er absolutt vakrest tidlig på våren i april, når det er fargerikt og frodig etter vinteren.
Største by: Sliema (25000)
Folketall: Ca. 400 000.
Maltas språk:
Maltesisk (offisielt), engelsk (offisielt).
Religion:
91% romersk-
Valuta/Betaling:
Euro. Reisesjekker og kredittkort: Visa, American Express, Diners,
MasterCard.
Økonomi
Turisme er landets største inntektskilde, men de
6000 gårdene er også en viktig del av landets økonomi. Fremdeles er fiskeriindustrien
forholdsvis stor, og tekstil-
Verdt å kjøpe:
18 karat gull, strikkevarer, håndbroderte duker, kniplinger, glass
og keramikk. Det er også rimelig å anskaffe seg briller på Malta. Det koster ca.
60% av norske priser.
Det er meget lønnsomt å ta tannlegebehandling på Malta. Halve prisen. Tannlegene er dyktige.
Tips
Normalt med ca 10 % i tips på restauranter, taxi, frisører og stuepiker.
Moms
Man får momsen refundert hvis de samlede innkjøpene overstiger kr. 2.000,-
Skjemaet fås på flyplassen eller i turistinformasjonen. Det viser man til en toller på flyplassen i god tid før avgang.
Momsen blir så ettersendt, minus et ekspedisjonsgebyr.
Maltas beliggenhet:
Malta ligger midt i Middelhavet, mellom to verdensdeler og er en del av EU.
Den største øya er Malta. Den nest største Gozo, ligger nordvest for Malta, og i sundet mellom de to hovedøyene ligger Comino med den berømte Blå Lagune.
Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde.
Malta er den størst av øyene, ca 27 km lang og ca 14 km på det bredeste, Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.
Maltas selvstendighet
Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig
21. september 1964. I følge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsover-
13. desember 1974 ble imidlertid Malta en republikk i det Britiske samveldet med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut.
1. mai 2004 gikk Malta med i Den europeiske union, og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til Eurosonen.
Landet har adoptert, men ikke knyttet seg til Schengen-
Siden 1993 har Malta vært delt inn i 68 kommuner. Det finnes intet nivå mellom kommunene og staten.
Les om Maltas dramatiske historie
Areal:
Malta 316 km², Gozo 67 og Comino 2,6
Hovedstad: Valletta (9.183 innb.)
Malta en moderne velferdsstat og Malteserne er et vennlig og gjestfritt folk. Med et smil og en hilsen åpner de seg, og da legger de alt annet til side for å snakke og hjelpe.
De er spøkefulle på en morsom og god måte.
Drikkevann på Malta
Vann i kranen kan drikkes, og faktisk anbefales av myndighetene. Det rent og uten bakterier, men smaker ikke alltid godt. Ellers kan man holde seg til vann på flaske.
Elektrisitet 240 V
Du trenger adapter til britisk 3-
Kriminalitet
Voldskriminalitet og ran er svært sjelden på Malta, men lommetyver finnes. Endel fyll og bråk nattestid i Sliema/St.Juliansområdet på grunn av turistene.
Konsulat
Det ligger et norsk generalkonsulat i Notabile Road, Mriehel, Valletta. Tel: +356 448466.
Pass
Man må ha pass for å reise til Malta.
Visum trenger man ikke, ei heller vaksinasjoner av noe slag.
Klima
Det er typisk middelhavsklima på Malta. Noe regn om vinteren, men øya er likevel populær for langtidsferie om vinteren.
Malta kan ikke skryte av lange hvite strender. Middelhavsklima til tross, dette er ikke en typisk badeøy. Det er mye klipper og stein langs kysten, men flere fine strender finnes dog.
Se tabell lenger ned på denne siden.
Selv om sommeren er varm , vil en svalende bris fra Middelhavet hjelpe mot den aller mest lammende heten og luftfuktigheten.
F.eks. har vi opplevd år etter år at temperaturen i oktober har ligget på mellom 24 og 32 grader. Også i november har vi opplevd opptil 30 grader.
Sjøtemperaturen har ligget på rundt 25 -
God dag = l-
God kveld = Il-
God natt = Il-
Bra = tajjeb (hankjønnsord), Bra = tajjba (hunkjønnsord)
Meget bra = tajjeb/tajjba hafna
Ikke så værst = Mhux hażin (mosh hadsin)
mange takk = Grazzi hafna (grattsii haffna)
Takk = Grazzi
Ha en god dag = Ġurnata tajjba (Djornaata tajba)
Takk, det samme = Lilek ukoll (l... okåll)
Ja = Iva
Nei = Le
Og = U (o)
Jeg heter = Jien jisimni ….
Adjø = Sahha(sahh-
It-
Ix-
Ix-
Maltemp = Dårlig vær
Is-
Illum (illom) = I dag
Għada (:ada) = I morgen
Il-
Wara nofsinhar = etter middag (uttales uten h)
Kafé bil-
Kafé iswed (kafee iswett) = Svart kaffe. (flertall = suwet )
Ilma = vann
Imbid (immbit) = vin
Il-
Kbir jew żgħir (kbir jew dsi:r) = Stor eller liten. K'en uttales ikke som KÅ, men med kort e (kebir)
L-
Jien(a) mimli (Jiin(a) = Jeg er mett. Betyr egentlig jeg er full (i magen).
Grazzi ta’l-
Nerġa narak (nerdsja narakk) = Ser deg senere
Narak għada (narakk a:da) = Ser deg i morgen
Dak kollox (dak kållåsh) = Det er alt.
M’hemmx imniex (memsh imnish) = ingen årsak
Ċavetta (chavetta) = nøkkel
L-
Wejter = kelner
Kemm hi (kemm ii) = hvor mye?
Inhallas issa = Jeg vil betale nå
Viehed (vii-
T’nein (tnein) = to
Tlieta (tliita) = tre
Erbgħa (erbaa) = fire
Hamsa (hamsa) = fem
Sitta = seks
Sebgħa (Se:baa) = syv
Tmienja (tmiin-
Disgħa (di:saa) = ni
Għaxra (aash-
Språket er fundamentalt sett fønikisk, altså opprinnelig semitisk, som også kan sees på grammatikken. Men etter hvert, på grunn av kontakt med andre nasjoner, er ordforrådet beriket med gloser fra forskjellige latinske språk og senere fra angelsaksiske kilder.
Da den arabiske innflytelsen varte i mer enn 300 år, kunne det umulig unngås at språket ble beriket med mange arabiske ord.
Det maltesiske alfabetet er en modifisert versjon av det latinske alfabetet. Maltesisk er det eneste semittiske språket som til vanlig skrives med det latinske alfabetet.
Språket er et av de to offisielle språkene på Malta og er som eneste afroasiatiske språk et av EUs offisielle språk. Både engelsk og maltesisk er offisielle språk på Malta.
Vi skal ikke gå inn på grammatikk, men konsentrerer oss om noen gloser og fraser med uttale hvis du er interessert i å imponere malteserne.
Vokalen u uttales o og o uttales å, x som sh, z som ts, ż med prikk som ds, c som sj, ġ med prikk som dsj. għ uttales ikke, feks.: Għada (:ada) = i morgen
Gozo heter Għawdex på maltesisk. (Awdesh)
Comino heter Kemmuna. (kemmona)
Luqa (loa) = Flyplassen.
Buġibba = Bodshibba
Qawra = :Awra
Marsaxlokk = Marsashlokk
Marsamxett = Marsamshett
Xagħra = Shara
Mdina = Imdina
Msida = Imsida
Mġarr = Imdjsharr
Naxxar = Nashshar
Qormi = :Ormi
Għarb = Arb
Għar Dalam = Ar dalam
Mosta = Måsta
Sliema = Sliima
Mellieha = Melliiha
Xlendi = Shlendi
Ta’ Qali = Ta:ali
Ta’ Chenc = Ta sjensj
Żejtun = Dsejton
Ħaġar Qim = Hadsjhar :im
Żurrieq = Dsurri’k
