REPUBLIKK
Malta sto sterkt etter krigen på grunn av sin heltemodiske innsats, og engelskmennene
ga 30 millioner pund som erstatning for krigs-
I 1947 tikk malteserne igjen et slags selvstyre, og kvinnene fikk ved samme anledning
stemmerett. For første gang kunne malteserne nå bestemme over seg selv. Dom Mintoff,
Maltas legendariske sosialistleder -
I 1956 viste en avstemning at 75 prosent av malteserne støttet ideen, men engelskmennene nølte. Mintoff ble fornærmet, skiftet mening og ville igjen at Malta skulle bli en selvstendig nasjon.
Det finnes historier om at Mintoff tvang kirken til å støtte seg i kampen for uavhengighet.
På et tidspunkt hadde noen av Caravaggios bilder vært utstilt i Roma. Da de kom tilbake
holdt Mintoff dem tilbake og truet med å nasjonalisere bildene for å presse erkebiskopen
til å støtte seg. Og biskopen gjorde det. Mintoff ble for øvrig så sur på engelskmennene
at han fikk endret mange engelske gatenavn til maltesisk -
21. september 1964 fikk Malta en slags uavhengighet. Den britiske guvernøren ble værende, men de fikk sitt eget parlament. Den engelske dronningen skulle fortsatt være statsoverhode. I 1974 fikk Malta sin fulle uavhengighet og erklærte seg som republikk. Parlamentet valgte presidenten.
Parallelt med uavhengigheten foregikk det forhandlinger om framtiden til den britiske flåtebasen. Malteserne ville legge ned basen for de hadde erfart hvordan det var å leve på en militærbase under en krig, men på den annen side ville fortsatt britisk leie av anleggene gi store inntekter, noe som Malta sårt trengte. Den leien malteserne krevde var så høy at engelskmennene kalte det pengeutpressing.
Så ble partene enige om at de engelske styrkene skulle forlate Malta innen 1. april 1979.
Mintoff trakk seg tilbake i 1984 og ble avløst av dr. Mifsud Bonnici.
Da USAs president George Bush og Sovjets Gorbatsjov møttes på Malta i 1989, rettet hele verdens øyne seg mot Malta. Dette møtet ble sett på som den symbolske avslutningen på den kalde krigen.
Andre betydelige besøk, var da pave Johannes Paul 2. kom til landet i 1990 og senere i 1996.
Andregenerasjons dansk -
Etter noen år fikk Roger tid til å ta makten fra araberne på Malta. Araberne matte kapitulere i 1091, og Malta kom inn under Roger.
Den perioden varte i mange hundre år
Etter 1250 begynte det å ga nedover med det siciliansk-
Ordensbrødrene var delt inn i avdelinger etter språk, såkalte langue. Hvert langue hadde sitt eget hus, herberge -
På denne tiden regjerte den spanskfødte tyske keiseren Karl den 5. på Malta. Han så muligheten av at johannitterne både kunne sørge for orden i området rundt Middelhavet og holde Europa fri for muslimer. Keiseren tilbød derfor Malta til ordenen på den betingelsen at de også tok seg av forsvaret av Tripoli. Johannitterne fant begge stedene like fæle, men sa likevel ja takk -
I 1530 overtok ridderne Malta. Leien til keiseren var to maltesiske falker pr. år
Malteserne hjalp heller ikke til. De ville heller ha Napoleon enn de feige og elendige ridderne, Men gleden ble kortvarig. Han innførte skoleplikt for malteserne. Franskmennenes tid gikk for det meste med til å plyndre. Mange uvurderlige skatter gikk til bunns med Napoleons flaggskip Orient, som var stappfull av riddernes kostbarheter, da det ble senket av engelskmennene. På ett tidspunkt holdt franskmennene auksjon over kirkeinventaret i Mdina, fordi de ikke orket bryderiet med å ta det med seg ut av landet.
Til slutt hadde malteserne fått nok. De gjorde opprør og gikk løs på franskmennene med dødsforakt. Malteserne ba engelskmennene om hjelp, og den var rett rundt hjørnet. Utenfor den egyptiske kystbyen Abukir møtte Napoleons flåte den engelske under ledelse av Lord Nelson. Den franske flåten ble så å si utslettet. Etterpå seilte Nelson til Malta for å beskytte øyene slik England noen år tidligere traktatmessig hadde forpliktet seg til.
I 1789 erobret Napoleon Malta. Han ankom Malta med 472 skip
Malta ble britisk kronkoloni og fikk en storhetstid som Middelhavets betydeligste flåtebase. Vallettas havn ble forsyningshavn for britiske flåteenheter, og det ble bygd skipsverft. Havnene på Malta var en viktig stasjon på vel til koloniene. Under første verdenskrig besto Malta sin prøve som flåtebase og fikk tilnavnet Middelhavets sykepleier. Flere maltesere gikk i engelsk krigstjeneste.
Alt var imidlertid ikke bare fred og idyll. Det engelske kolonistyret opptrådte hensynsløst mot malteserne, og det hersket stor fattigdom på øya. Malteserne gjorde opprør flere ganger. Værst var det 6. juni 1919, da fire maltesere ble skutt av engelskmennene. I dag er 6. juni helligdag.
I 1921 fikk Malta selvstyre, i samme år som Irland. Fra da av skulle guvernøren kun ta seg av forsvar og utenrikspolitikk, men det ga mer strid, så i 1930 trakk engelskmennene selvstyret tilbake.
Første halvdel av andre verdenskrig var et mareritt på Malta.
Den militære beredskapen var dårlig idet krigen brøt ut, og da krigen i Middelhavet begynte i juni 1940, ble Malta fra første dag bombemål. Mussolini mente at malteserne var italienere, derfor måtte de underordne seg hans herredømme.
Seinere har det vist seg at England for alvor hadde vurdert å forære Malta til Italia mot at Italia allierte seg med England. Men Churchill fikk satt en effektiv stopper for slike planer.
Churchill mente at Malta måtte holdes for enhver pris. Herfra kunne de allierte blant annet ødelegge de tyske forsyninger til general Rommels tropper i Nord-
Midt under krigen, ga den engelske kongen, Georg 6, den høythengende ordenen Georgskorset til befolkningen på Malta som takk for tapperhet og utholdenhet.
Omkring 800 f.Kr. koloniserte fønikerne Malta. Det var et semittisk folk som bodde i det nåværende Libanon. De anla boplasser på Middel-
Etter 218 f.Kr. kom Malta under romersk herredømme og ble en del av den romerske provinsen Sicilia. Romertiden førte til nok en oppgangstid for Malta. Tekstilindustrien blomstret, og Malta ble berømt for både lin og seilduk. Den gangen besto Malta av grønne øyer med mange olivenlunder og hvetemarker. Biene hadde så gunstige forhold at Malta ble berømt for sin honning. MMEN
I 869 kom Malta under arabisk styre og det påvirket både språket og byggeskikken. Det ble en fin tid for øyene. Selv om araberne var muslimer og malteserne kristne, kom de godt ut av det med hverandre og levde fredelig side om side.
Det var antakelig det samme folket som omkring 4000 f.Kr., altså 1000 år før pyramidene, begynte å bygge templer som i dag regnes som noen av de mest imponerende monumentene som finnes fra den tidlige historien.
Man vet svært lite om hvilke guder som ble tilbedt. Templene ble anlagt i seks grupper fordelt rundt på øyene, noe som kan tilsi at Malta har vært delt i seks territorier med hver sin høvding og med en befolkning på mellom ett og to tusen i hvert territorium.
Få land i verden har hatt en så lang og broket historie som Malta. Det er funnet templer som stammer fra omkring 4000 år før vår tidsregning. Men Malta har fortidsminner som er mye eldre. I Ghar Dalam (utt. Ardalam) på sørkysten har man funnet forsteininger som er antatt å kunne være 170 000 år gamle. Dessuten har nesten alle større imperier satt sitt preg på Malta.
En gang i tertiærtiden var Afrika landfast med Europa. En kjempemessig landbro mellom Italia og Tunisia bant verdensdelene sammen. En annen gikk mellom Spania og Marokko. Disse landbroene delte Middelhavet i to store sjøer.
Da isen smeltet i nord steg vannet i med 100 meter, og de to innsjøene ble til ett stort hav med forbindelse til Atlanterhavet ved Gibraltar.
Bare fjelltoppene av den gamle landbroen sto igjen og slik ble blant annet Sicilia og Malta til.
I Guiness Rekordbok er noen av templene opptegnet som verdens eldste eksisterende bygninger
